Om lag 100 vilt-interesserte fann vegen til Voss og Viltseminaret 2026. Frå lunsj-til-lunsj fekk ein servert ei rekke foredrag frå tema som næringsutvikling, jakt, teknologi, forvaltning, vilthelse, nasjonal hjorteviltstrategi og nye lover. Målet med å arrangere viltseminar er å samle jegerar, grunneigarar, næringsaktørar og forvaltninga for å dele og spreie kunnskap om viltet og forvaltninga av det. Vi freistar alltid å lage ei sosial ramme rundt seminaret og meinar at årets seminar syner at det går an å ha det kjekt i lag medan ein vert oppdatert på kunnskap. Viltseminaret i Vestland vert arrangert av Norsk Hjortesenter, NJFF Hordaland, NJFF Sogn og Fjordane og Vestland Bondelag. Bilete frå Viltseminaret 2026 kan du sjå lenger ned. Ein del av foredraga er tilgjengeleg her: 1 Viltseminar 2026 – Voss – Landbruksdirektoratet 2 Redd villrein_Torbjørn Lange_Klima og miljødept 3 Hjorteklynga SA verdiskaping på hjort 4 Viltseminaret ulovleg omsetnad av kjøt – Norsk Hjortesenter 5 Utleige hjortejakt viltseminar 2026 6 Selge jakt – Skogkurs 7 Vilthelse – Vet Inst 9 Termisk resultat – NINA 12 Kvinner og jakt – NJFF 13 Predatorjakt – NJFF Voss kulturskule stilte med 5 unge og lovande musikantar. Før seminarmiddagen underheldt dei med trekkspel og hallingdans. Nivået var imponerande! Oddgeir Andersen frå NINA informerte om resultata frå ei spørjeundersøking om bruk av termisk utstyr i jaktsamanheng. Runar Myrvang heldt foredrag om nytt og nyttig frå Landbruksdirektoratet, inkludert presentasjon av ny, nasjonal hjorteviltstrategi. Ingmar Slettemark, kommunal viltforvaltar og ettersøksjeger, heldt foredrag om fordelar og ulemper ved bruk av drone i ettersøkssamanheng. Dette kan verte eit nyttig hjelpemiddel, men i ukyndige hender kan det øydelegge meir enn det er til hjelp. Jørn Våge orienterte om smittsame sjukdommar og om overvakingsprogrammet for hjortevilt som Veterinærinstituttet er ansvarleg for. Siri Bøthun er prosjektleiar for ei gruppe som jobbar med reetablering av villrein i Nordfjella. Ho fortalde om status og framdrift i prosjektet. Rapporten frå dette arbeidet skal publiserast i mars. Øyvind Juliussen fortalde om jaktutleige og verdiskaping på utmarksressursar. Anna Bergfeldt frå Veterinærinstituttet heldt eit interessant foredrag om sjukdommar og parasittar. Her med ein plansje om pappilomavirus. Johan Trygve Solheim heldt foredrag om bruk av drivande hundar på hjortejakt. Her med ein plansje der han filosoferer om eigar og hund vil likne kvarandre etter ei tid. Arne Sandnes frå Landbruksdepartementet oppsummerte Viltseminaret 2026 og konkluderte med at samlinga er ein viktig arena for kunnskapsutveksling og nettverksbygging. Vi sjåast i 2027!
Viltseminaret 2026 vert 6-7. februar på Voss
Velkomen til viltseminar 2026 på Voss 6.-7. februar 2026! Igjen skal Stiftinga Norsk Hjortesenter, Vestland Bondelag og Norges Jeger- og Fiskerforbund i Hordaland og Sogn og Fjordane arrangere viltseminar. Programmet vil vere av interesse for både viltforvaltninga, grunneigarane, jegerane og andre med interesse for vilt- og naturforvaltning. Viltseminaret vil vere på Park Hotell Vossevangen. Påmelding og deltakaravgift: Påmelding skjer her: Viltseminaret 2026 Påmeldingsfrist: 30. januar. PROGRAM: Fredag 6. februar. Spørsmål til forelesarane vert etter at foredraget er ferdig – men tenk gjerne gjennom kva du vil spørje om på førehand! Kl 11.00 – 12.15 Registrering Kl 11.30 Lunsj Kl 12.20 Velkomen til seminar – opning ved politisk representant Kl 12.30-13.30 FORVALTNING AV JAKTBARE ARTAR Nytt frå seksjon for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet og presentasjon av ny, nasjonal hjorteviltstrategi. Runar Myrvang, Landbruksdirektoratet. Arealforvaltning og hjortevilt : Siste nytt i arbeidet med å betre tilstanden for villrein, Torbjørn Lange, Klima- og miljødepartementet. Kl 13.30 – 13.45 Pause Kl 13.45-15.45 VERDISKAPING PÅ HJORTEVILT Hjorteklynga SA – ny organisasjon som skal fremje verdiskaping basert på hjort! Kristine Ohnstad, styreleiar. Marknad for vilkjøt – er svart omsetnad eit problem? Jon Anders Stavang, Norsk Hjortesenter Utleige av jakt og god forvaltning – slik gjer vi det. Kjartan Sjulstad, Fritzøe skoger. Kl 15.30 – 15.45 Pause Kl 15.45-17.15 VILTHELSE Smitte av sjukdomar på tvers av landegrenser, skrantesjuke, parasittar og vorter: Frå vondt til verre? Ved Jørn Våge og Anna Bergfeldt, Veterinærinstituttet Reetablering villrein i Nordfjella – status og planlagd framdrift ved Siri Bøthun, leiar for arbeidsgruppe for å få tilbake villreinen i Nordfjella kl 17.15 – 17.30 Pause Kl 17.30 – 18.10 PANELDEBATT – BEITESKADE OG FORDELING AV KOSTNADAR Skal landbruket kompenserast for skader ved store bestandar av hjortevilt? Korleis kan det eventuelt gjerast? Kl 19.00 Underhaldning ca kl 19.30 Festmiddag Laurdag 7. februar. Spørsmål til forelesarane etter at foredraget er ferdig – tenk gjerne gjennom kva du vil spørje om på førehand! Kl 07.30 – 08.25 Frukost og utsjekk Kl 08.30 – 10.00 FRAMTIDAS JAKTUTØVING – VERT JAKTA BERRE FOR TEKNOFRIKAR? Resultat frå spørjeundersøking om termiske hjelpemiddel og jakt basert på teknologi. Oddgeir Andersen, NINA. Erfaringar og tankar om ettersøk med droner med termisk kamera. Kan utstyret erstatte bruk av hund? Ingmar Slettmark, viltforvaltar Voss herad Kl 10.00 – 10.30 Pause. Utsjekk av rom Kl 10.30 – 12.15 FELLINGSMÅL, REKRUTTERING, VILTSTELL OG JAKT MED HUND ETTER HJORT Mindre beiteskader og betre fellingsprosent med omfordeling av fellingsløyve. Erfaringar frå Raundalen hjorteviltlag, Voss, ved Anja Sørlie Repål Jakt for kvinner: Rekruttering, fellesjakter, ved Vibeke Bergesen Linga, Samnanger JFF/forbundsstyret i NJFF Viltstell og predatorjakt, ved Jan Fredrik Monsen, NJFF Spennande hjortejakt med laushund ved Johan Trygve Solheim, Kvalstad gård Kl 12.15 Oppsummering og vel heim, ved Arne Sandnes, Landbruksdepartementet Lunsj og heimreise
Nye rettleiarar tilgjengeleg
Hjorteklynga har laga to rettleiarar til hjelp for dei som ønskjer å etablere hjorteoppdrett eller vilthandsamingsanlegg. Her er det samla sentral informasjon som interesserte vil ha nytte av av å sjå på før ein vurderer eventuell oppstart. Retteleiarane kan du finne her: Etablering av hjorteoppdrett Etablering av vilthandsamingsanlegg Hjorteklynga er eit næringsnettverk som per dags dato består av elleve næringsaktørar, som leverer hjortekjøt til marknaden. Fire kommunar, som har mykje villhjort og driv aktiv forvaltning av hjorten, er også med i klynga. Saman utviklar aktørane hjortekjøt som næringsveg. Norsk Hjortesenter er koordinator for klyngearbeidet. Rettleiarane er del av eit større arbeid som hjorteklynga held på med, i eit prosjekt finansiert av Innovasjon Noreg og klyngedeltakarane. I dette prosjektet er det fire arbeidspakkar der kvar arbeidspakke er forankra i ein strategi som hjorteklynga har samla seg om, der hovudmålet er meir viltkjøt ut til forbrukar og auka lokal verdiskaping. Arbeidspakke 1 skal bidra til meir kjøt inn til klynga. Arbeidspakke 2 skal lage felles standard for kvalitet for kjøt som skal leverast gjennom klynga. Arbeidspakke 3 skal promotere klynga og jobbe opp mot potensielle kundar. Og arbeidspakke 4 skal lage eit grunnlag for korleis best organisere hjorteklynga. Organiseringa ser slik ut. Prosjektet skal vere ferdig i løpet av hausten 2025.
Viltseminaret 2025 vert på Skei 7.-8. februar
Lurer du på kva som er passeleg bestandsnivå av hjort? Dette skal debatterast på Viltseminaret 2025. I tillegg vert det ei rekke foredrag om viltforvaltning, jakt, beiteproblematikk og anna. Nytt difor denne sjansen til å halde deg oppdatert, møte likesinna og utvide ditt faglege nettverk. Påmelding gjer du her. PROGRAM: Fredag 7. februar Kl 11.00-12.15 Registrering Kl 11:30 Lunsj Kl 12:30-14:00: Forvaltning av jaktbare artar – Nasjonale føringar for forvaltning av jaktbart vilt, med m.a. orientering om arbeidet med ny viltressurslov, ved Arne Sandnes, Landbruks- og matdepartementet – Landbruksdirektoratet tek over forvaltninga av jaktbart vilt, kva no: – Organisering – Ny nasjonal Hjorteviltstrategi mot 2040 ved Lars Bendik Austmo, Landbruksdirektoratet – Vestland Fylkeskommune satsar på viltforvaltning! ved Finn Olav Myhren, Vestland Fylkeskommune 1400-1415 Pause Kl 14:15-15:45 Beiteproblematikk – Agrideer: Hjorten sin bruk av innmark og utmark ved Even Unsgård, Norsk Institutt for Bioøkonomi – Beiteproblematikk og kommunal forvaltning ved Joar Helgheim, Sunnfjord Kommune 1545 – 1600 Pause Kl 16:00-17:15 Klima og sjukdommar – Vêr og klima på Vestlandet i fortid, notid og framtid ved Atle Nesje, Universitetet i Bergen – Villreinen er truga av klimaendringar og nedbygging av leveområde ved Øystein Holand, professor, institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Kl 17:30-18:10 Paneldiskusjon: Kva er passelege bestandsnivå av hjortevilt? Kom med forslag til spørsmål til panelet, gjerne i forkant til hjort@hjortesenteret.no Ordstyrar: Jon Anders Stavang, Norsk Hjortesenter. I panelet: Geir Støfring – Vestland Bondelag Stein Joar Hegland – professor i økologi HVL Bjørnar Eikenes – fagansvarleg vilt NJFF Sogn og Fjordane Joar Helgheim – einingsleiar landbruk, Sunnfjord Kommune Finn Olav Myhren – Vestland fylkeskommune. Avslutning: Stein Joar Hegland Kl 1900: Kåseri, naturfotograf i Gloppen, Ronny Solheim Kl 19:30 Middag Laurdag 8. februar Kl0800-0820: Kl 08:30-10:00 Rekruttering. Jakt med hund – Korleis kome seg på jakt etter jegerprøven ved Bente Christin Eriksen, Førde jakt- og fiskelag – Ny jeger – glede og frustrasjon med jakt og trening av jakthund ved Renate Dahl Gjelsvik – Jakt med bandhund på hjortevilt ved Jarle Birkeland, Hordaland Elghundklubb Utsjekk av rom i pausen Kl 10:30-11:45 Jakt på rovvilt – Rev, mink, kråke, mår ved Erik Schjøth-Waller – Gaupe, jerv – forvaltning og jakt ved Eivind Lurås, Jakt- og Fiskesenteret Kl 11:45-12:15 Teknologi – Jakt på svarte natta – er jegerstanden blitt døgnvill? ved Torstein Storås, professor emeritus, Høgskulen i Innlandet 12:15 Lunsj og heimreise
Hjortesenteret har levert høyringssvar til ny viltlov
Termisk utstyr har sensorar som registrerer varmestråling og som kan lage digitale bilete der varmblodige dyr lyser opp i terrenget. Foto: Even Unsgård (c), NIBIO. Norsk Hjortesenter har sendt inn høyringssvar til forslaget til ny viltlov der vi kommenterer fleire paragrafar. Men punktet som engasjerer flest er forslaget til regulering av bruk av av ny teknologi, såkalla termisk utstyr, til jakt. Dette er ustyr som gjer at ein lett kan finne vilt og at ein kan jakte døgnet rundt. Det har vi gjort oss nokre tankar om. Rovdyr og byttedyr Fugle- og hjorteviltet sin økologi og biologi reflekterer at dette er byttedyr som vert jakta på av både rovdyr og menneske. Fjør- og pelsfargane harmoniserer med omgjevnadane og gjer viltet vanskeleg å sjå. Stor grad av nattaktivitet blant hjorteviltet er også ei tilpassing til å kunne beite uforstyrra der det pågår jakt. Fugl og hjortevilt har også evne til å trykke og gøyme seg når dei finn det naudsynt. Dette er tilpassingar som er evolusjonært selektert for gjennom sameksistens med predatorar som ulv, bjørn og menneske over millionar av år, og har gjeve viltet større sannsyn til å overleve. Jakta kan stå framfor eit nytt paradigmeskifte Utbreiinga av kruttvåpen til jakt utover 1800-talet var eit viktig paradigmeskifte for jaktutøvinga og medverkande for at både rovdyra og dei store hjortedyra nærast vart utrydda i Noreg kring år 1900. Vern og regulering av jakta gjorde at ein klarte å redde og bygge opp at talrike bestandar av hjortevilt som jegerane no kan hauste av. Jakt med kruttvåpen er enno einerådande jaktform og jaktutstyret har endra seg relativt lite sidan tidleg 1900-tal. Jegerane har rett noko fått betre klede, radiokommunikasjon, betre kikkertar, betre skotøy, betre sikter, skytestativ i ulike former, og ein har utvikla bruken av jakthundar, med meir. Men det grunnleggande ved jakta har likevel ikkje endra seg: Jegerane har måtta bruke eigne sansar for å finne viltet, det vil seie først og fremst syn, men av og til også høyrsle og lukt for å lokalisere viltet før det kunne skytast. Ny teknologi kan no totalt endre «styrkeforholdet» mellom menneske og byttedyra. Mest aktuelt i dette høvet er teknologi som detekterer vilt, såkalla «termisk utstyr». Denne teknologien utnyttar at alle legeme avgjev varmestråling, og at varmblodige dyr avgjev meir varme enn omgjevnadane. Sensorar i termisk utstyr fangar opp varmestråling og overset den elektronisk til eit digitalt bilete. Hjorten kan ikkje gøyme seg eller lite på naturleg kamuflasje. Ny teknologi kan gjere at menneske vil finne han uansett. Foto: Even Unsgård, NIBIO (c). Montasje: Jon Anders Stavang. Dyr og fugl vil då lyse opp på ein skjerm, og teknologien fungerer både natt og dag så lenge det er skilnad i temperatur mellom viltet og omgjevnadane. Dette er teknologi som altså gjer viltet synleg, også bak vegetasjon, og det er teknologi som dyret ikkje kan tilpasse seg gjennom evolusjonære endringar eller åtferd. Vi kan altså stå framfor eit nytt paradigmeskifte innan jakta. Mennesket får supersansar Innføring av ny, banebrytande teknologi som termisk utstyr gjer at vi som menneske kan få «supersansar», og med det må vi tenke nytt om kva det betyr å vere eit menneske, og kva rolle eit menneske spelar i naturen. Det er også eit viktig perspektiv å ha med seg at tradisjonell jakt, både historisk og i notida, er ein av dei største trugslane mot bestandane av ville dyr på jorda. Og dette er ein realitet også med bakgrunn i tradisjonelt «low tech» jaktutstyr. Streng regulering har likevel gjort til at vi i Noreg har klart å auka hjorteviltbestandene vesentleg etter at dei var nær utrydda i byrjinga av 1900t. Men vi ser no likevel tilbakegang for elg og villrein. Hjorten breier seg utover landet og har potensiale til å auke av den grunn, men har for høg tettleik i ein del område mellom anna på Vestlandet. Det er ikkje tvil om at jegerane med tradisjonelt jaktutstyr, utan termisk utstyr, er kapable til enno ein gong å utrydde hjorteviltet, dersom jakta ikkje held fram med å vere strengt regulert. Det er grunnen til at også den nye viltressurslova er full av reguleringar for å hindre overbeskatning, til dømes forbod mot bruk av lys, forbod mot bruk av luftfartøy/motorkøyretøy for å finne/jakte viltet, forbod mot bruk av tekniske middel til å spele av lokkelydar, og så vidare. Trass dette felte 134 000 jegerar i 2024 160 000 ryper, 33 000 rådyr, 52 000 hjort, 20 000 rev, 26 000 elg, med meir. Ny teknologi og verknad på jaktutøvinga Det er ei kjensgjerning at lovutviklinga oftast kjem i etterkant av teknologisk utvikling, og det same gjeld i denne saka. Miljødirektoratet freista ei stund å handheve eit forbod mot bruk av termisk utstyr til nattjakt ved å syne til eksisterande lovverk der det står at det er forbod mot å bruke kunstig lys til jakt, til dømes lommelykt, jf. § 20 i viltlova. Men sjølv om både lommelykt og termisk utstyr gjer at ein kan sjå viltet i mørkret og krev batteri, førde ikkje dette fram og politiet ville ikkje straffeforfølge sakene der jakt med termisk utstyr på natta vart meldt. I mangel av presis lovregulering og manglande straffeforfølging har vi fått ei «gråsone» der jegerane har kunna omgå forbodet mot bruk av kunstig lys til jakt ved å kjøpe termisk utstyr. Dette har ført til at mange jegerar har investert i dette utstyret. Det finst ikkje offentleg oversikt over kor mange einingar av slikt utstyr som er selt, eller omfanget av jakt med termisk utstyr. Men vi kjenner til fleire jegerar som har slutta å jakte på dagtid og berre jaktar om natta. Mange ringer Hjortesenteret av di dei er bekymra for utviklinga og at særleg hjorten no vert overbeskatta. Og mange påpeiker og ei fare for auke i uttaket av vaksne hanndyr (trofêdyr). Lovforslaget som er sendt ut på høyring har landa på ein mellomting når det gjeld regulering av bruk av termisk utstyr til jakt. I forslaget legg ein opp til at jegerane kan nytte handheldne einingar, men at det skal vere forbod mot termiske
Lang historie med lykkeleg slutt
Statsminister Jonas Gahr Støre opna Svanøy naturreservat 20. august 2024. Svanøy er verkeleg Sunnfjords perle, med unike natur- og kulturverdiar. Den 21. juni vedtok kongen i Statsråd å opprette Svanøy naturreservat, same dag som dronning Sonja vitja Svanøy, hovudgarden og Hjortesenteret. Den 20. august opna statsminister Jonas Gahr Støre offisielt reservatet, og med det har ei lang historie for å få verna øya fått ein lykkeleg slutt. Over 150 menneske, deriblant fleire skuleklassar frå Florø ungdomsskule, ei rekke fylkespolitikarar, kommunepolitikarar, bebuarar, grunneigarar, presse og Statsforvaltaren var samla på Svanøy for å vere med på opninga av Svanøy naturreservat. Prosessen med å verne den unike naturen på Svanøy har teke tid, og løysinga kom med ordninga kalla frivillig skogvern, Den inneber at grunneigarane får kompensasjon for verdien av skogen, og at ein kan halde fram med beiting, jakt og hausting av bær og sopp. Det er no laga ei forskrift for korleis naturreservatet skal forvaltast, og denne seier at det neste som skal skje på øya er at det skal lagast ein forvaltningsplan for mellom anna å fjerne intrduserte artar som til dømes gran. Dette for å ta vare på den stadeigne, unike naturen. Grunneigarane, Svanøy stifting og Kinn kommune ynskjer også å få på plass eit besøkssenter for kystregnskog på Svanøy. Dette vil ttilføre øya enno meir naturgfagleg kompetanse, og saman med Norsk Hjortesenter vil dette verte eit naturfagleg tyngdepunkt i regionen.med unik kompetanse i nasjonal samanheng. Dette vil også gjere at ein kan formidle kvifor det er så viktig å ta vare på naturen, både for berge livet til organismane som vi deler kloden med, men også for å ta vare på oss sjølve og dei økosystemprosessane og klimaet som gjer at menneska kan halde fram med å leve på kloden. Vi gler oss til spanande tider framover, og veit at hjorten vil vere nøkkelart både for Hjortesenteret og for Svanøy naturreservat i all framtid. VIDEO: Statsminister Støre opnar Svanøy naturreservat. FOTO: Det var ei entusiastisk forsamling som høyrde statsministeren tale om uerstatteleg natur og at å ta vare på natur og klima er ei og same sak. FOTO: Maria Knagenhjelm frå Statsforvaltaren i Vestland har vore fagansvarleg for etableringa av naturreservatet og fortalde engasjert om den unike naturen på Svanøy. Statsminsiteren og grunneigar Johan Trygve Solheim høyrer oppmerksomt etter.
Fagleg påfyll – sjå opptak frå viltseminaret 2024
Seminar og konferansar er viktige arenaer for å fylle på med den nyaste kunnskapen innan ulike fagfelt. Slik er det og innan hjorteviltforvaltninga. Norsk Hjortesenter arrangerer kvart år eit viltseminar der vi inviterer fagfolk til å dele den nyaste kunnskapen om hjorteviltet. Programmet i 2024 var variert og vi fekk gode tilbakemeldingar på innhaldet. Fekk du det ikkje med deg har du no sjansen til å sjå og høyre fagforedraga via våre opptak. Klikk deg inn her: Viltseminaret 2024 (nokurs.no). Det kostar 500 kroner å få tilgang til kunnskapen. Nytt hjorteviltseminar vert det sjølvsagt også i 2025.
Matkurs ved Norsk Hjortesenter
Norsk Hjortesenter har saman med vår samarbeidspartnar, kokk Tore Skarstein, utvikla eit matkurs som høver til alle som er interessert i å lage gode rettar med hjort som ressurs. Kurset er eit kveldskurs der ein får ei innføring i hjorten som råvare, ulike stykningsdelar, og korleis ein kan tilberede ein hjorterett. Det er også fokus på å lage god saus til hjortekjøtet, og kurset vert avslutta med eit hyggeleg måltid der ein nyt rettane ein har laga. Inkludert i kurset er eit oppskriftshefte med gode tips. Kurset vert halde i Florø, men bedrifter kan også bestille kurset på Svanøy som eit tiltak for å bygge fellesskap og matglede i eiga bedrift. Ein kan melde seg på kurset i kurskalendere vår, sjå: https://svanoy.ticketco.events/no/nb/e/matkurs__god_saus_til_hjortekjoet_-_verdas_beste_raavare
Desse har som ambisjon å danne næringsklynge for hjortekjøt!
For perioden 2024-2026 har Vestland fylke og Norsk Hjortesenter teikna ei samarbeidsavtale for saman med næringsaktørar å bidra til å utvikle verdikjeder basert på viltkjøt i Vestland. Eit hovudmål i dette arbeidet er å etablere ei næringsklynge for hjortekjøtaktørar. Oppstartsmøtet for ei potensiell næringsklynge vart lagt til Flåm, 3.- 4. april. I løpet av møtet signerte 11 næringsaktørar ei avtale om samarbeid for å utvikle viltkjøtnæringa. I tillegg skal Statsforvaltaren, kommunar og faglag bidra i det vidare arbeidet. Arbeidsverkstad i Flåm – vegen mot samarbeid 3. og 4. april vart inviterte aktørar som ynskjer å utvikle viltkjøtnæringa samla for å verte kjende og finne felles ståstad i arbeidet med å utvikle næring basert på hjortekjøt. Det vart jobba med konkrete problemstillingar, og diskusjonane vart lange og gode. Aktørane er samde om at her er eit vesentleg potensiale og at marknaden er god, men at det også er utfordringar i form av svart omsetning av hjortekjøt, logistikk og kapasitet til å møte større kundar. Kvar for seg vert aktørane små, men samlar ein seg har ein tru på at det er lettare å løyse utfordringane. Difor kan etablering av ei næringsklynge vere eit godt tiltak, både for å kommunisere med myndigheiter og påverke rammebetingelsane til næringa, men også for å samarbeide om å utvikle marknaden og gjere viltkjøt meir tilgjengeleg for «vanlege folk». I møtet vart ein samde om å ha faste digitale møter det komande året og også samlast fysisk på ein eigna stad etter sommaren. I det vidare arbeidet skal Norsk Hjortesenter fungere som koordinator og sekretær for nettverket og også bidra med arbeid mellom møta. Rapport frå aktivitet i 2023 – Meir viltkjøt Vestland Den 6. januar 2023 signerte Vestland fylkeskommune og Norsk Hjortesenter ei eittårig samarbeidsavtale for 2023 for å jobbe for å nå følgande målsettingar: Samarbeidsavtalen skal medverke til å realisere mål og strategiar for næringsutvikling knytt til hjort slik dette er formulert i følgjande gjeldande regionale planar: Regional plan for innovasjon og næringsutvikling 2021-2033 og Berekraftig verdiskaping handlingsprogram 2022-2025. Temaplan landbruk 2023-2027 peikar på at det er rom for å auke både mangfald og verdiskaping i Vestland fylke. Viltkjøt er ein utmarksressurs som i mindre grad vert omsett i den kommersielle marknaden. Avtalen skal bidra til å styrke arbeidet på dette feltet og utvikle hjortekjøt som næringsveg i heile verdikjeda. Norsk Hjortesenter sine oppgåver i samarbeidet var å vidareføre arbeidet som vart starta i forprosjektet «Meir viltkjøtt», bidra med kompetanse og kunnskapsformidling, og arrangere møte og samlingar i samarbeid med fylkeskommunen. Arbeidet i 2023 har skjedd i nær dialog med ei rekke samarbeidspartnarar: : Kommunar: Kinn, Alver, Kvinnherad og Sunnfjord. Interesseorganisasjonar: Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF), Norsk Hjorteavlsforeining, Sogn og Fjordane Bonde- og småbrukarlag, og Vestland Bondelag. Offentlege aktørar: Vestland fylkeskommune og Statsforvaltaren i Vestland. Kompetansebedrifter: Stiftinga Norsk Hjortesenter og AgriAnalyse. Næringsutvikling er langsiktig arbeid som krev kontinuitet, og er mest effektiv når både det offentlege, FoU-institusjonar, interesseorganisasjonar og private aktørar bidreg i eit samarbeid for å utvikle ei næring. Viltkjøtnæringa i Vestland er lita og til dels fragmentert, med liten grad av samarbeid mellom aktørane. Aktivitetane i samarbeidsavtalen mellom Norsk Hjortesenter og Vestland fylke er designa for å få til eit slikt samarbeid, og for å bidra til å utvikle næringa vidare. Det er også gjort ein innsats for å forankre dette arbeidet politisk i Vestland fylke og for å synleggjere næringa. Milepelar for arbeidet i 2023 er lista i tabell 1. Tabell 1: Milepelar i 2023 for samarbeidet i «Meir Viltkjøt Vestland». Aktivitet Dato Deltakarar Lage og gjennomføre spørjeundersøkingar, intervju, rapportskriving og analyse Februar-august, Vestland Norsk Hjortesenter, Mind the Gap, Statsforvaltaren, AgriAnalyse Møte i referansegruppa 30. august, Svanøy Referansegruppa Arbeidsverkstad 19-20. oktober, Bergen Næringsaktørar, Mattilsynet, Statsforvaltaren, kommunar Søknad om Samarbeidsavtale 2024-2026 15. oktober Norsk Hjortesenter Nasjonalt webinar om viltkjøt 22. november, Norkurs 160 påmeldte frå heile landet Orientering om Meir viltkjøt Vestland til politisk nivå i VLFK 6. desember, Svanøy Leiar og nestleiar , Hovudutval for plan og næring Rapport VLFK Meir Viltkjøt VestlandRapport juli 2023. Kartlegging av godkjente viltanlegg 13 08 2023 Rapport juli 2023. Kartlegging av kommuner om hjortekjøtt som næringsvei 13 08 2023 Foredrag frå arbeidsverkstad i Bergen oktober 2023: 1 William Fagerheim 2 Mattilsynet – Viltkjøt frå skog til dekka bord – innanfor 3 workshop_Bergen 191023_ AgriAnalyse_Hilde 4 Norsk Hjortesenter Meir viltkjøt og vegen vidare 5 Statsforvaltaren – Korleis utløyse potensialet for verdiskaping i viltkjøtnæringa MHJ 6 Norsk Hjortavlsforening – Meir Viltkjøt okt 2023 A Wåla
Viltseminaret 2024 – 8.-9. mars
Viltseminaret 2024 vert arrangert på Scandic Flesland hotel i Bergen. Målgruppa er kommunale viltforvaltarar, jegerar og næringsaktørar med fokus på hjorteviltet som ressurs. Norsk Hjortesenter arrangere seminaret i samarbeid med Norges Bondelag i Vestland, og NJFF i Sogn og Fjordane og Hordaland. Seminaret tek til med lunsj på fredag og vert avslutta med lunsj på laurdag. Programmet er delt i bolkar slik at ein skal kunne ha godt fagleg utbyte sjølv om ein ikkje deltek begge dagar. Det er og høve til å følge seminaret digitalt. Då skal ein velje webinarpakke 1 (fredag) og webinarpakke 2 (laurdag). Alle innleiarar er ikkje på plass enno, men vi kan likevel love eit innhaldsrikt og spanande program i høve aktuelle emne. Førebels program ser slik ut: Fredag 8. mars: Hjorteviltet som ressurs Lunsj: 11:30-12:25 Møtesal: Golden Velkommen ved Jon Anders Stavang, dagleg leiar Stiftinga Norsk Hjortesenter 12:45-13:15 Verdiskaping basert på hjortevilt – den nye oljen? Hilde Lyby Wærp, AgriAnalyse 13:15-13:45 Ny næringsklynge for hjortekjøtaktørar, Jon Anders Stavang, Norsk Hjortesenter 13:45-14:15 Jaktturisme – kan ein få til både god forvaltning og god økonomi? Magnus Frøyen – Norsk Hjortesenter, Nina Gjelsvik – Korshåjen gard 14:15-14:30 Pause – kaffe Framtidsretta hjorteviltforvaltning – korleis oppnå sunne bestandar med god dyrevelferd? 14:30-15:00 Historikk og betraktningar rundt opning av jakt i nye område. Johan Trygve Solheim, Kvalstad Gård 15:00-15:30 Kvalitet i hjorteviltforvaltinga – korleis måle dette? Kva perspektiv skal ein legge til grunn? Vebjørn Veiberg, NINA 15:30-16:00 Korleis vert det med jakt i framtida? Tankar om samfunnsaksept, landbruk, grunneigarrolla, økologi, klima og teknologi. Erling Meisingset, NIBIO 16:00-16:30 Pause med noko å bite i Skrantesjuke, hudvorter, parasitter – utvikling til bekymring? 16:30-17:00: HOP – Overvåking av helsa til hjorteviltet og vorter til besvær. Hans Kristian Mjelde, Veterinærinstituttet 17;00-17:30 Skrantesjuke – grunn til optimisme eller svartsinn? Hans Kristian Mjelde, Veterinærinstituttet 17:30-18:00 Skrantesjuke: Elegi – om sorg, tap og tid til å takle tomme fjell. Bjørn Egil Flø, NIBIO 20:00 Festmiddag med bukkebrøl Laurdag 9. mars: 06:00 -09:00 Frukost 09:00-09:15 Innleiing til ny dag. Hjortevilt og bruk av innmark – kva veit vi og kva bør vi gjere for å redusere beitekonfliktar? 09:15-09:45 Agrideer-prosjektet – viktige resultat. Atle Mysterud, Universitetet i Oslo 09:45-10:15 Hjort på innmark og tap av avling trugar økonomien i landbruket, Magne Norddal, mjølkeprodusent og jeger Sosiale media og jaktkultur 10:15-10:45 Formidling av jakt og jaktglede – historiar og refleksjonar. Joakim Pettersen, jeger og videobloggar/Youtuber 10:45-11:00 Pause – kaffe med litt å bite i 11:00-11:30 Nettvett – del jakta på ein god måte! Hanne Simonsen, Norges Jeger og Fiskeforbund. Ettersøk – lær frå dei beste 11:30-12:00 Forfatter og ettersøksjeger Torkel Norling deler sine erfaringar for at ettersøket skal lukkast. Torkel Norling, ettersøksjeger og forfattar av boka «Bättre Eftersök – Med Eftersöksjägarnas Hemligheter». 12:00-12:30 Profesjonalisering av ettersøk? Øyvind Juliussen, Skogkurs. 12:30-12:45 Oppsummering og avslutning. Du kan melde deg på her: Kommende aktiviteter – Norsk Hjortesenter (hjortesenteret.no)
